De fleste av verdens språk bruker store og små bokstaver, forskjellen mellom store (store) og små (små) bokstaver. De førstnevnte er skrevet i begynnelsen av setninger, navn og titler, og brukes mye sjeldnere enn sistnevnte. Som regel tilsvarer hver liten bokstav en stor (stor), og to parallelle sett med bokstaver med samme navn brukes samtidig i bokstaven.
Histelseshistorikk
Konseptet med "store" (stor) og "små" (små bokstaver) oppsto på 1800-tallet med fremkomsten av skrivemaskiner. I dem, for å skrive små bokstaver, var det nødvendig å flytte utskriftslinjen til nedre posisjon, og for store bokstaver - til toppen. Følgelig ble førstnevnte kalt minuscule, og sistnevnte, majuscule. Registeret begynte også å bli brukt i teknisk dokumentasjon, hovedsakelig i diagrammer og tegninger. En slik klassifisering av tegn eksisterer fortsatt, og i beskrivende geometri er det klare regler når man skal skrive store bokstaver, og når man skal skrive små bokstaver.
I dag bruker all datateknologi et register - to "parallelle" sett med tegn av stor og liten størrelse. For å bytte modus på en datamaskin, trykk bare på Caps Lock-tasten, eller skriv inn tegn mens du holder nede Shift-tasten. Hvis alle små alfabetiske tegn tilsvarer store ("w" - "W", "a" - "A"), legger Shift til nye verdier for tall og tilleggstaster.
Så, ved å holde nede Shift-tasten forvandles tallet 7 til et spørsmålstegn "?" eller inn i og-tegnet "&", og det matematiske tegnet "+" blir "=". Det er takket være registeret at moderne tastaturer har så kompakte dimensjoner, fordi uten bruk av det ville antall taster måtte økes med mer enn 2 ganger. Registeret brukes også på alle enheter med berøringsinngang: nettbrett, smarttelefoner, DVR-er osv.
Dekselfunksjoner
Det finnes et såkalt «unicameral»-skript som kun bruker små (små) bokstaver, men i de aller fleste alfabeter brukes både små og store bokstaver samtidig. Forskjellen mellom dem ligger ikke bare i det faktum at førstnevnte er små i størrelse, og sistnevnte er store. Så hovedtrekket til store bokstaver er samme høyde på tegn, med sjeldne unntak (stor bokstav "Q"). Og for små bokstaver er dette en standardfunksjon, og de fleste av dem har nedre eller øvre avsatser. La oss for eksempel ta bokstavene "y", "p" og "g" til de første, og "b", "f" og "t" til de andre.
Utdaterte skrifter som noen ganger brukes ved skriving, bruker også store og små bokstaver på sifre. For eksempel er 9, 7 og 5 små bokstaver, mens 6 og 8 er store bokstaver. Følgelig kan førstnevnte ha synkende elementer, mens sistnevnte kan ha stigende elementer som flytter tegn utenfor tekstfeltets grenser.
Interessante fakta
Det er mange regler og begrensninger for bruk av kasus, som varierer fra språk til språk og fra felt til felt. For eksempel er gamle greske symboler mye brukt i matematikk og fysikk, og gammel latin brukes i medisin. Disse ikke-standard bokstavene er skrevet i samme rad som de vanlige bokstavene i alfabetet, og krever justering for store og små bokstaver: øvre og nedre. Situasjonen med asiatiske (og ikke bare) verdensspråk er mye mer komplisert:
- Japansk kan "veksle" mellom katakana og hiragana, og ord som skal begynne med stor bokstav skrives med små bokstaver (og omvendt). I tillegg endrer individuelle kana-tegn store og små bokstaver når de kombineres med tidligere yon-tegn og følgende sokuon-tegn.
- På koreansk endrer noen bokstaver store og små bokstaver avhengig av plasseringen i ordet.
- På arabisk endres store og små bokstaver avhengig av om bokstaven er knyttet til nabotegn 1 gang, 2 ganger eller ikke en gang (for eksempel i preposisjoner og interjeksjoner).
- I det hebraiske alfabetet endrer 5 tegn store og små bokstaver hvis de ender på et ord.
- I det georgiske språket, når man skriver litterære tekster, brukes ofte det utdaterte asomtavruli-alfabetet, der registeret skiller seg fra det offisielle georgiske språket.
Alle disse inkonsekvensene skapte, og fortsetter å skape, store vanskeligheter ved overføring av håndskrevne tekster til digital form. Dessuten har mange nasjonale skrivetrekk ikke en klar klassifisering av registre, og ord anses som riktig skrevet i flere varianter samtidig. Heldigvis tar moderne digitale algoritmer hensyn til alle disse nyansene, og lar deg spore og konvertere registre automatisk i tekstinformasjon.
